Ette eit stort høgdepungt kjem det heile tie eit svart høl...
Helge på vinstra va kjempeartig og slitsomt. På øvingene var det intens fokus på misikken. Det va nok mykjy på grunn tå dirrigenten: Eldar Nilsen som dirrigerer garden. Det einaste minuset på samlinga, og det er ganske stort, va at e ikkji hadde den store bassklarinetten. Og det fekk nok dei rundt meg høyre. E følte meg som ein småunge som masa om noko han ikkji kan få i blandt, men synst kji det æ min feil. E lenngta så ette bassklarinetten at e æ litt blind på det pungtet i blandt...
Nok om det,
Mø spelte (i konsertrekkefølge):
- Hoch Heidecksburg - R. Herzer
- First Suite in Eb - G. Holst
- Elsa's Procession To the Cathedral - R. Wagner
- Hallingdal Bataljonsmarsj - J. Halvorsen
- Gerswin - Warren Barker
Mø øvde ikkji like mykjy som sist, men med Eldar som dirrigent æ e sikker på at alle va like slitne som på forrige øving. E følte at e låg litt etter i blandt og skulle nok øvd litt meir på forhand. I pausene va kji med å leike i år.. kunne e sikkert ha vøre med på, men e spelte gitar og munnspill og litt kort. Nye venne kan ein heiletie få.. Eller så kan ein utvide dei ferskaste vennskapene.. Det va ganske mange nye der på denne samlinga, samtidig som nokre av dei som har brukt på å vera med ikkji va der..
Og slik gikk helge....
Så va det Syndan...
Snøen hadde dala ned på valdresflye som for å vise at no kjem tie for snømåking.
Det va kji moro å seia hade te alle dei som det æ så artig å vera med, men det måtte gjerast.
Ette å ha sagt hade te dei fleste sto berre mø som hadde bil sjølv att, ingen vil vel reise.. Ette ei stund vart det for kalt å stå ute så mø satte uss i bilene og rulla i veg.. Med ein avskjed med musikk i "ekte rånnerstil" i krysset på Vinstra skiltes våre vega og mø reiste over snøfyllte valdresflyet. Før mø kom heilt heimat sleppte mø tå andre valdresinga (delvis iallefall) som hadde vøre der og då va det endå fleire å seia hade te, så va det umtent som lufte gikk ut or meg. Endå æ det ei stund te neste samling. Så te den byna kjem nok e te å leva i delvis vakum, og overleve på det lokale korpslivet. Så det seie seg sjølv at e gleda meg volsomt te neste gong.
Og te alle som va på øving: Sjåast um eit par tusen spadetak i snø. (jobba tross alt på beitostølen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar