Bassklarinetten er et treblåseinstrument. Den er vanlivis stemt i Bb. Det finnes også varianter stemt i A og C, men disse er veldig sjeldne. Bassklarinetten er en god del større enn de andre klarinettene. Den er ca 1,2 meter lang, og har en dypere klang. Bassklarinetten spiller en oktav lavere enn det som er notert i notene. Toneomfanget til bassklarinetten er 4-5 oktaver avhengig av type og hvem som spiller på den. Instrument som ligner på bassklarinett finner en helt tilbake til antikken, og da i Egypt. Slike instrumenter kan en fortsatt finne i folkemusikken rundt Middelhavet. Dagens bassklarinett er rett med en sølvklokke og en krokete sløvnakke. Tidelige bassklarinetter hadde dobbel kropp. Den var da veldig lik en fagott. Dagens bassklarinetter kan minne om Saksofoner på grunn av Sølvklokken. Men det er IKKE en saksofon. Hoveddelen på bassklarinetten er laget av tre. Det brukes harde, resonerende tretyper. Bassklarinetten har Blitt brukt i symfoniorkester siden slutten av 1800-tallet. I løpet av 1900-tallet har bruken av bassklarinett økt. I nyere tider har det også vokst frem et stadig større soloreportoar for bassklarinett. Bassklarinetten har en seregen klang. Den har en varm, rik og jordnær klang, ganske forskjellig fra andre insrumenter i samme dybde. Klangen bygger på og utvider klangen til sopan- og alt-instrumenter innenfor treblås. Bassklarinett er det instrumentet som har den vakreste klangen. Ein Bassklarinettists ville tanka um musikk og.. Finnst det noko anna?: mars 2009

fredag 27. mars 2009

Nerdestoff

Her æ ein grepstabell for høge tona på bassklarinett. Det æ vøl berre e så æ interressert i dette, men det æ iallefall heilt villt. Når e får bassklarinetten e har bestillt må e prøve ko høgt e kjem.

lørdag 14. mars 2009

Skambankt på fredag den 13.

I går va e på ein tå mine største konsertopplevelser. Skambankt laga kjempestemning på hydranten. Det heile starta for rundt ein måna sia då e va inne på kaizers orchestras fansie. Der ligg det ute både konserta som kaisers ska halde og biprosjekt. Sia gitaristen i kaizers også æ med i Skambankt står då konsertadn te skambankt og der. E såg at den nærmaste konserten på lang tid va på hydranten. E bestemte meg for at e berre måtte på den konserten. E greidde å få med meg Syver te å kjøre.
Ette eit par lange veko va endele kvelden der. Mø reiste innover. Turen te Hamar begynna å bi ganske kjent for meg no. Det byna å bi nokre tura dit ette kort. Då mø kom fram te Hamar begynte mø å leite ette rette gata. Plutsele va mø i rette gata, men det va einvegskjøring dele tå vegen. Mø måtte heilt rundt og inn i andre endin. Mø fann bygget, men det såg faretrugande stille ut. No va det tid for å finne ein plass å parkere. Det va litt av eit strev, men te slutt fekk mø sett att bilen og gikk tilbake te bygningen hydranten sku ligge i. På øversida va det stille og mø gikk litt rundt for å sjå. Som dei forvirra valdresingadn mø æ greidde mø te slutt å finne inngangen. Då mø endele va inne møtte mø ein rolig stemning og halvfulle bord. Mø satte uss ned og vart småtrøytte. Ette kort som konserten nerma seg kom det meir folk og stemningen begynte å forandre seg.
Dørene opna inn i konsertlokalet og mø trekte ette kort inn der. Oppvarmingsbandet va ikkji heilt ette min smak, men det va iallefall nok lyd. Frå eit halvfullt lokale gikk det over te fullt i det Skambankt gikk på scena. Det va kji så volsomt te trengsel, men del va fullt. Det va ein hærlig konsert, mine favoritta kom så perlo på ei snor. Rekkefølga frkk e kji med meg, men dei spelte iallefall "skambankt","malin", "o desverre", "vår bør", "tanker sommareritt", "samania", "desertør","nok et offer" og nokre te. E gaula og skreik meg håsare enn dei fleste der. Ette konserten va e i allefall heilt kake. E håpa e kjem meg på ein ny Kaizers- enn Skambankt-konsert i nær framti. Ingenting kan bi råare enn det. SKAAAAAAAAMMMBAAAAAAANNNKT!

torsdag 12. mars 2009

Det å spille bevistløs er vanskelig!!!

Deven før ein dag.. Den begynte på den vanlige måtin. Det å stå opp æ trått. Tie frå e står opp te e må reise æ alt for kort, men frokost ska e ha. Når e kom på arbeid va det atter ei gong te med akkurat det sama som før. Men etter mat vart det noko anna. Det sku væra beredskapsøvelse på beitostølen. ledelsen hadde plukka ut sine offer. Det va meg, ein tysker og ein polakk. Alle sku vera det dei va best te:P Tyskern sku skrike og ha vondt, polakken sku vera forstyrra og e bevistlaus. Ikkji så langt frå virkeleheite:P

Alle tre vart sminka opp og fekk instrukser. Mine instrukseer va kji så vanskelige. Ligg stille og sjå sjuk ut. Polakken skulle ha fått panikk på grunn av at han hadde sett alt, og tyskeren skulle ha et lårbeinsbrudd og en pulsåreblødning på handleddet. Mø vart plasert ut på ein stillas og signalet vart gitt. Tyskeren og polakken begynte å skrike og gaule. Heile nabolaget vart nok vettskremt. E tok ein blodampull og lot den løyse seg opp i munnen.
Blodampuller smaka ikkji godt. Det æ kji så volsomt te smak, men det æ ein ekkel metallisk smak som sakte sprer seg i munnen. Etter det som virka som fleire timer kom det nokon for å hjølpe. Det va no utfordringa begynte. Det å ligge dønn stille, med ein ekkel smak i munnen, når følk går fram og tilbake på stillasen og begynner å dulle med deg æ vanskele. Alle visste sjølvsagt at dette va ein øvelse og nokon tå arbeidskollegaene måtte sjølvsagt brenne tå nokon vittigheiter. E klate ikkji å la være å dra på smilebandet.
Når ambulansepersolalet kom va det virkele vanskele og ikkji vise bevissthetstegn. Det å bli børe på båre når en skal være bevisstlaus æ veldig spesielt. Det føles så bakkin fløt på seg og en bi heilt desorientert unde alle teppudn og alt det andre. Plutsele låg e på garagegolvet og fekk sleppe å spela lenger. Etter å ha legge stille så lenge va det gøtt å få rørt lite på seg og få vaska tå seg all sminka og det falske blodet.
Tyskeren va endå ikkji tatt ned frå stillasen. Han skulde firast ned 15m i båre uttapå stillasen. Når han kom ned såg han ut som ei pakke frå ikea. Han va stroppa fast og pakka i bobleplast. Etter å ha pakka ut tyskeren vart heile senarioet vurdert og øvelsen avslutta. Det va ein litt spesiell opplevelse å vera bevisstløs markør. Det kan e nesten annbefale te dei som leita ette ein ny opplevelse.

mandag 2. mars 2009

Stakkars einsome treblåsentusiast

Som vanle når e prøva å finne noko artig å skrive um poppa det opp noko dønn seriøst som e berre må få ut. Det bisarre, morsomme og merkelige som svirra rundt i huvvu mitt te vanle, det æ burte. E kom te å tenke på ko åleine e æ her i Valdres. Det finnst sjølvsagt folk rundt meg, men ingen som meg. E æ treblåser og engasjerer meg sterkt i janitsjarkorps, men det æ ikkji så lett her oppi. Dei fleste tå korpsa i Valdres æ brass. Det finnnst to korps som kan kalle seg janitsjar og nokre som æ brass med litt treblås (ein eller to). Resten æ brass. Dei to korpsa som kan kalle seg janitsjar æ Aurdal og Øystre Slidre. Aurdal ligg på eit ganske lågt nivå. Øystre Slidre æ litt bedre. Dei spela i blandt stoff som æ litt utfordrande som prima vista, men etter nokre få gjennomkjøringer er stoffet kjedelig. Og da klager noen medlemmer på at det er for vanskelig. Øystre Slidre har også skulemusikk, der æ e med på overtid. Det æ minst like artig som voksenkorpset fordi e æ åleine på basstemma og kan legge på litt ekstra i blandt. Som dø kansi har sjønt får e kji mykjy utfordring til daglig. Det beste korpset i Valdres æ Fagernes som æ brass. Altså kan kji e vera med. E har ofte sagt e kan bli med (mest på tull) når dei æ ute i korpsa ellers for å få mannskap te konkurranse, men e får aldrig være med. Kofør det tru? Brass æ ekskluderande. Sjølvsagt kunne e lært meg eit brassinsrument, men det finn e meg for god til. Og derfor vil e også at andre iallefall må kunne ha valget mellom treblås og messing når dei vil begynne å spille eit instrument. Men då må det te lærera.

Treblåslærera æ mangelvare her i Valdres. Det finnst ein klarinettlærer som æ flink med nybegynnera, men etter ei stund æ det ingen utvikling i læringa lenger. E hadde ein klarinettlærer som va kjempeflink då e begynte, men han flytta te Svalbard for å lære isbjørner å spela klarinett. Så visst dø finn ein klarinettspelande isbjørn veit dø ko den kjem frå.

På saksofon æ det egentlig ingen lærer, så då søskenbarnet mitt ville lære å spela sax, fekk ho beskjed om å prøve eit anna instrument. Då e fekk høyre um detta vart e mildt sagt forbanna og begynte å lære meg å spela sax. Ska det skje noko må ein gjera det sjølv. Så no lære e ho å spela. På den fysste timin møtte e eit fortvila ansikt. Den stakkars jenta hadde fått ein dårlig sax og feil fliser. Det va ikkji rart ho ikkji fekk lyd. E fekk skaffa bedre utstyr, og no lære ho så fort at e slit med å henge med.

På fløyte æ det vøl hellan ingen ordentlig lærer. På det pungtet veit e kji heilt kosst det ligg ann, men e trur det berre æ ei i frå vaksekorpset som lærer opp litt innimellom. Grunnen te at e vart så oppmeksom på dette va ei samtale e hadde for ei liti stund sia. E øve te prøvespilling i garden og nemde derfor at e synes stoffet va litt vanskelig. Då fekk e spørsmålet: "Har du ingen lærer som kan hjelpe deg da?" Det sette alt på spissen. E såg ko dårlig tilbudet æ for treblåsere her i Valdres. Det finnst ingen lærera på eit slik nivå at det kan være te nokon serlig hjølp for meg. Det virka kanskje som klaging og syting frå min side, men e æ berre så engasjert i dette at e må få sagt det. E føle nesten eit ansvar her. Frå å vera tømrerlærling må e endre kurs og få meir utdanning innenfor musikken. Då e kan kåma tebake te Valdres og rydde opp. Ingen veit ko som skjer i framtie, men e vurdera sterkt å ta det steget. Ette eit år i garden(håpa e) må e vøl ha fått eit klarare syn på dette. E kunne skreve så utrule mykjy um dette, men e må begrense meg så dø ikkji dett tå stolen der dø sit å les dette. Så det vøl væra nok for denne gong.

E håpa forresten ingen som les dette bli fornerma. Enn det ingen fare for ingen les dette uansett.

Følgere